Jula er her og det er mange ting som setter preg på tida vi befinner oss i. Mye er koselig, godt og viktig av det vi omgir oss med og fyller oss med. Andre ting er smertefulle og tunge. Det du gir plass og krefter til, er det som preger dagene – også i denne førjulstid og i selve jula.
I jula, framfor noen høytider, kan det være lett at tida og dagene bare «fylles opp», uten at vi egentlig tenker noe særlig over det. Dagen fylles gjerne med det vi «alltid» har fylt denne tida med, bevisst eller ubevisst; større og mindre tradisjoner som å si går av seg selv, treffpunkt og gjøremål som bare skjer av seg selv. Er disse tradisjonene lystbetonte, gledesfylte og gir energi, kan de være av det gode nå i denne mørketida. Bærer de derimot preg av det tunge, stress og det som tapper langt mer enn de gir, kan det være nyttig å stoppe opp og ta en «time-out».
Hva fylles tida di med?
Hva fylles dagene dine med i denne tida? Hva gir du oppmerksomhet til, og hva fører denne oppmerksomheten til for deg og dine nærmeste? Ro, glede og avslappethet? Eller stress, frustrasjon og slitenhet? Hva er dine ønsker og behov for tida vi befinner oss i, både for din egen del og for de nær deg? Hvilke grep kan du ta for å sørge for at ønsker og behov får større og bedre plass i tida vi nå befinner oss i?
Barnas ønskelister
Når jula nærmer seg og det bugner over med alle mulige slags gavetips, er det velkjent at barnas lister over ting de ønsker seg til jul fort blir lange. Barna gir foreldre og andre listene sine med glede og forventning. De voksne tar gjerne imot listene med et smil, og kanskje en kommentar om at det ikke går an å få alt som står på den lista. Noe av barnas gleder med førjulstida er nettopp det å kunne ønske seg mange ting, og kjenne på forventningene og spenningen i kroppen i dagene frem mot jul. Så er det nok heller sjeldent at barnas ønskelister, med alle julegavene blir innfridd nå julaftenen kommer. Den voksne må velge ut fra barnas ønsker, ut ifra det som er viktig og mulig innenfor de «rammene» den enkelte har.
Våre ønskelister
I likhet med barnas lange ønskelister, kan våre lister for hva vi ønsker og har behov for i denne tida være like lang. Det kan være nyttig å sette i gang et «bevisstgjørings- og sorteringsarbeid» for lista vår. Først av alt er det viktig å konkretisere hva som egentlig står på den lista. Gi deg selv tid og rom for å sette ord på dette, og gjør dette gjerne skriftlig for din egen del. Ved å faktisk skrive det ned, blir dine behov og ønsker synliggjort for deg selv. Du kan komme til å oppdage behov og ønsker du ikke var bevisst på at du hadde. Når du på denne måten har fått «avdekket» dine behov og ønsker, kan du deretter lettere se hvilke behov og ønsker som er viktigere enn andre. Som med barnas ønskelister, er det nok ikke sannsynlig at du kan få alt på lista di. Du må foreta valg ut ifra hva som er viktigst og mulig innenfor «rammene» som du og dine har å forholde dere til. Dersom disse behovene og ønskene innebærer flere enn deg selv, vil det være nødvendig å dele dette med den/ de det gjelder. Våg å sette ord på ønskene og behovene overfor hverandre, tenke høyt sammen om hva som er mulig å imøtekomme og gjøre noe med. Vær også ærlig med det som ikke kan imøtekommes og prioriteres.
Hva er viktigst?
Ønskene og behovene kan være mange, og mye oppleves som viktig for den det gjelder. Når lista inneholder mange ting og blir (for) lang, kan det være nyttig å spørre seg; «Hva er viktigst for meg\oss nå? Hvis vi hver skulle velge oss ut en til to ting fra listene våre, hva ville da jeg og vi sitte igjen med? Mye kan være viktig for oss i denne tida. Samtidig er det sånn at noe er viktigere enn andre ting, og det kan være nødvendig å bevisstgjøre seg selv på de tingene. Sett av litt tid i møte med jula, til å finne ut hva som er viktigst for deg og dere. Snakk sammen om det og se hva dere kan gi hverandre av slike «gaver» i adventstida og når jula kommer.
Med ønske om jule- og nyttårs fred til dere alle!
